Sportsklubben Brann er og skal være styrt av vanlige medlemmer. Det er derfor på tide at den bergenske sytingen byttes ut med et direkte engasjement i styringen av klubben.
En viktig del av den bergenske identiteten er knyttet til å elske og hate Sportsklubben Brann. Det litt forunderlige forholdet mellom klubben og byens innbyggere kommer ikke minst frem i typiske samtaler i familiebesøket, på jobben eller på internett når det går dårlig: «De kan aldri lykkes så lenge den der gjengen styrer klubben!» «De der jævla Brann, altså. Skjønner de ingenting?» Men hvem er egentlig «de» vi liker å passivt syte over? «VI é Brann!», synges det på hver kamp, og det er faktisk mer riktig enn de fleste er bevisste på. Slik er det ikke alle steder.
Avmektige
supportere
Britiske
FA har den siste tiden spilt
fallitt
overfor den frie pengemakten i kampen
om fotballens sjel.
I praksis har de sagt at forbundet ikke kan/vil innføre reformer for
å blant annet øke supporternes rettmessige makt i klubbene, til
enorm frustrasjon for de rundt 140 «supporters' trusts» som jobber
for en mer demokratisk og åpen styring av sine klubber. Manchester
United Supporters Trust har nesten 180 000 medlemmer som jobber
«toward a future where United's owners have the same priorities as
its fans». Det betyr blant annet at de ikke aksepterer at
Glazer-familien lesser sin gjeld på klubben og har tappet ut nesten
en halv milliard pund av den siden 2005. DE har god grunn til å
syte.
Her
hjemme på berget er også flere klubber i praksis styrt av et fåtall
med mye penger. I kriserammede Stabæk, blant flere, er det
aksjeselskapet som gjør de sportslige prioriteringene, ofte på
tvers av klubbens interesser. Samtidig har Kjell Chr. Ulrichsen –
klubbens
tidligere storinvestor og «snille onkel»
- snudd seg mot klubben og kastet dem ut av Telenor Arena.
Stabæk-saken har klare likheter med historien om Lyn, som ikke
greide å skaffe finanser til å dekke sine skyhøye kostnader da den
allmektige investoren Atle Brynestad trakk seg ut. Klubben gikk som
kjent konkurs og rykket ned til 4.divisjon.
Historien
gjentar seg altfor ofte når makten i klubbene ligger hos få
personer. De som taper mest på det er de engasjerte, men avmektige
supporterne. DE har god grunn til å syte.
Ett
medlem – én stemme
Brann
er derimot 100% eid av sine medlemmer, noe som vil si at alle med kr
400,- tilgjengelig kan være med og styre klubben på lik linje med
alle andre. Hvem som helst kan legge frem forslag for årsmøtet,
stemme over dem, kaste styret, og til og med bli med i styret selv om
man greier å overbevise de andre medlemmene om at det er rett. Er
man misfornøyd med styringen av klubben uten å være et aktivt
medlem, er det med andre ord liten grunn til å syte over annet enn
egen passivitet.
Supporterinitiativet
i Bergen har uten andre midler enn litt tid de siste par årene
jobbet for å gjøre endringer i hvordan klubben styres og hvem som
styrer den. Det har blant annet ført til at SK Brann har to
«supporterrepresentanter» i styret, at navnet «Brann Stadion»
ikke kan selges uten medlemmenes godkjenning, og at billettene på
Stadion denne sesongen har langt mer differensierte og sosiale
priser. På årets årsmøte ble det også vedtatt at Brann skulle
aktivt støtte tre forslag på NFFs Fotballting som representerte det
brede publikums interesser.
Media
har brukt det tabloide begrepet «supporterkupp» om de endringene
som har skjedd de siste årene. Sannheten er at dette er demokrati i
sin enkleste og beste form: viktige saker blir løftet frem til åpen
diskusjon, før flertallet av medlemmene stemmer over de forslagene
eller kandidatene som har blitt fremmet. Saker som tidligere har
blitt avgjort i korridorer og i mindre møter har blitt løftet frem
for årsmøtet, hvor alle kan være med og avgjøre hva klubben skal
jobbe for videre.
En
klubb for og av vanlige folk
Det
er et mål at enda flere engasjerer seg i det aktive arbeidet for å
utvikle Brann videre i en retning som er langsiktig og som skaper
tillit mellom klubben og byen. Etter flere år med størst fokus på
ostepop, dusjsåpe og utvikling av «Nordens beste kampprodukt», har
klubben det siste året vist en helt ny vilje og evne til å bygge et
fornyet engasjement blant sitt trofaste tilhengere. Mye positivt har
skjedd; Gode sportslige og økonomiske resultater har selvsagt
hjulpet til å skape tro på klubben, men kanskje like viktig er det
at Brann har ønsket å kommunisere med sitt publikum og involvere
flere i klubbens sentrale beslutninger.
For
at klubben skal fortsette i rett retning, og for å sikre større
åpenhet og medbestemmelse for vanlige supportere, er vi helt
avhengig av en kritisk og engasjert medlemsmasse. Ukritiske og naive
tilhengere blir av flere nå trukket frem som en av grunnene til at
Fredrikstad nesten har gått konkurs. Få kan beskylde bergensere for
å være naive i sitt forhold til Brann, men problemet er at
«kritikk» i for stor grad har blitt forvekslet med «syt» på
ulike uforpliktende arenaer. Dette gjenspeiler seg i en undersøkelse
fra 2009 som viser at bare 12% av Brann-medlemmene er medlemmer for å
få fremme forslag og stemme på årsmøtet. Det er et altfor lavt
tall. Sytingen er passiv, kritikken må alltid være aktiv.
Hva
bør gjøres?
Et
minimum for alle Brann-supportere med meninger om hvordan klubben bør
være, er å melde seg inn i klubben og stille på årsmøtet –
klubbens høyeste organ – én gang i året. Send også inn forslag
du brenner for til årsmøtet, og få frem viktige diskusjoner om
hvordan fremtiden for klubben skal være.
Klubben
har nå tatt initiativ til medlemsmøter. Det er veldig bra, men det
krever også at medlemmene som eier klubben faktisk er med i
utformingen av fremtiden for klubben og tar aktivt del i
beslutningene. RBK gjennomførte fem medlemsmøter i 2011, mens tyske
klubber har opp mot 50. Medlems-møter bør være fremtiden også
for SK Brann.
«Vi
é Brann!»: Ja, det er vi, og makten er vår. Sytingens tid er over
– Bli med på byggingen av folkeklubben Brann!